lørdag 22. januar 2011

Det var tider-A-magsinet 14.09.09

Jeg ryddet opp i alle artikelen mine -og fant denne som var på trykk i A-magasinet i 2009.

Legger ved link til artikkel.


Det var tider
Vi veier seks kilo mer enn i 1979. Hvor kom de kiloene fra?
AVØivind Gulliksen

Å VÆRE TEPPESELGER er et hektisk liv. Christer Engelstad (45) farter over store områder med sine teppeprøver og tilbakelegger opptil 50 000 kilometer i bil hvert år. Det blir mange, lange dager. Lange, stillesittende dager.

Klokken kvart over tolv er dagens andre kundebesøk unnagjort. Engelstad er tilbake i bilen, og har akkurat tid til å presse inn en lunsj på vei til neste møte.

– Jeg forsøker å ha med matpakke og spiser ofte i bilen på vei mellom to kundebesøk. Men det er jo blitt noen kjappe hamburgere og pølser i lompe i årenes løp, sier Engelstad. Det siste året har han lagt seg kraftig i selen for å leve sunt. Han går på spinning to ganger i uken i tillegg til minst en kveld med styrketrening. Han starter dagen med fiberrik frokostblanding og styrer ofte unna bensinstasjoner som frister med enkle fast food-måltider. Likevel har vekten krøpet oppover. Etter ferien på Kreta for noen uker siden står den nå på 122 kilo, fordelt på 194 centimeter. Det regnes som fedme. Christer har nådd en vekt som kan gå på helsen løs. Hva er det som skjer?
70-tallskroppen.
Svaret er tilsynelatende enkelt: Christer er en mann anno 2009, og norske menn i dag veier mer enn de gjorde på 1970-tallet. Mye mer. I likhet med resten av den vestlige verden har vi marsjert i takt mot stadig nye vektklasser. Mens over halvparten av norske menn i 40-årsalderen var normalvektige i 1979, er nesten syv av ti overvektige eller fete i dag.

Samme tendens ser vi blant kvinner og barn. Alle piler peker én vei. Den norske kroppsformen har faktisk forandret seg så mye at det ble et tema da regissør Ulrik Imtiaz Rolfsen skulle lage spillefilmen Den siste revejakta, hvor handlingen er lagt til et narkotikamiljø i Oslo på slutten av 1970-tallet.

Under planleggingen av filmen bladde han seg gjennom tykke bunker med gamle bilder for å finne ut hvordan Oslo så ut for 30 år siden, og la merke til at nordmenn gjennomgående hadde en annen type kropp enn i dag. Menneskene han så på bildene var slanke, uten å være muskuløse.– Vi kunne skaffe originaler og kopier på alt innen rekvisitter, men å finne statister med riktig kroppsform var en utfordring. Folk ser annerledes ut nå, både når det gjelder muskler og fedme. I jakten på statister måtte vi derfor lete spesielt etter typer som helst var magre og utrente, forteller Rolfsen.
2009-kroppen.
Tromsøundersøkelsen er en av de mest omfattende helseundersøkelsene som er utført i Norge. Siden starten i 1974 har over 40 000 tromsøværinger vært inne til måling, veiing og kliniske undersøkelser fordelt på seks runder. Resultatene fra den siste undersøkelsen i 2008 er fortsatt ikke klar, men prosjektleder Anne Elise Eggen har hentet ut noen ferske nøkkeltall for A-magasinet. De er ikke oppmuntrende: En 175 cm høy gjennomsnittsmann i 40-45-årsalderen er 6,1 kilo tyngre i dag sammenlignet med tilsvarende gjennomsnittsmann i 1979.

Damene følger hakk i hæl: En 165 centimeter høy kvinne veier nå i snitt 6 kilo mer enn for 30 år siden. – Dette er dystre tall. Hvilke endringer i livsstilen som kan forklare vektøkningen, og hva dette betyr for helsen, er det for tidlig å si. Dette er en del av den pågående forskningen. Men det er ingen tvil om at vi beveger oss mindre enn før, sier Eggen. Hun mener vektøkningen i Tromsø kommune samsvarer med den gjennomsnittlige vektøkningen i hele Norge.

– Tall fra våre undersøkelser viser at det er stadig flere som har stillesittende arbeid, og den fysiske aktiviteten i fritiden kan ikke oppveie dette, sier Eggen.
Et enklere liv.
1970-tallet var tiåret da alt ble litt enklere enn før. Norge fosset frem på en bølge av teknologisk og økonomisk vekst. Nye maskiner overtok gradvis de tyngste løftene på arbeidsplassene, og det ble bygget praktiske kjøpesentre med rulletrapper og parkeringsplasser. De fleste fikk bedre råd, og bilparken este ut. Utviklingen fortsatte gjennom 80- og 90-tallet, helt frem til i dag. Det ble stadig mindre fysisk krevende å være nordmann.

Nye maskiner overtok de tyngste løftene

Hadde vi reist tilbake i tid til 70-tallet, ville vi blitt overrasket over mangelen på tekniske hjelpemidler som vi i dag tar som en selvfølge, mener forsker Per Egil Mjaavatn, medlem av Nasjonalt råd for fysisk aktivitet. Og når alle disse små, forsvunne hverdagsbevegelsene settes sammen i et stort puslespill, nærmer vi oss en hovedforklaring til at nordmenn eser ut, mener han. – Det er summen av mange små ting. Ta noe så enkelt som hustelefonen, som før sto på gangen. Hver gang det ringte, måtte du opp av stolen og gå skrittene ut i gangen for å svare. Nå ligger mobilen eller den trådløse hustelefonen foran oss på stuebordet. Det er bare å strekke ut hånden.

På 70-tallet slet vi med manuelle gressklippere som spant på vått gress og bare virket når vi skjøv dem fremover. Nå finnes det maskiner som tar plenen på egen hånd, mens eieren kan sitte i en stol og slappe av. Før måtte vi gå til banken og stå i kø når regninger skulle betales. Nå sitter vi hjemme med laptopen og gjøre samme operasjon med bena på bordet. Og så har vi fjernkontrollen, som gjør at vi slipper å reise oss fra sofaen hver gang vi skal skifte kanal eller justere volumet.

– Hvor mange skritt tror du den fjernkontrollen sparer oss for? Fem skritt frem til TV-en, fem skritt tilbake til sofaen, seks ganger i løpet av en kveld. I løpet av et år blir det ganske mange skritt, sier Mjaavatn.

Han mener mange mennesker har en kropp som er genetisk disponert for å bli overvektig. Årsaken til at så få ble det før, er at hverdagslivet frem til 70-tallet var fullt av små bevegelser som i sum holdt vekten i sjakk.

Samtidig tror han at vi fra naturens side er skapt for å gå på sparebluss, akkurat som dyrene i naturen. De vil alltid forsøke å holde seg mest mulig i ro for å spare energi. – Problemet med det moderne samfunnet er at maten kommer i fanget vårt uten at vi lenger trenger å gjøre noen som helst fysisk anstrengelse for å skaffe den. Samfunnet er på vei ut i det absurde. Menneskekroppen er skapt for andre tider enn den vi lever i nå, sier Mjaavatn.

«Jeg pleide å bruke deg som fjern-kontroll»Odd Engelstad til sønnen Christer

Muskelarbeid.
– Når vi fikk den første TV-en med fjernkontroll? Tja, det må vel ha vært rundt 1970, sier Odd Engelstad (72). Han har tatt en pause i hverdagen sammen med sønnen Christer og tenker tilbake på velstanden som strømmet inn i familiens OBOS-leilighet på Lambertseter på 70-tallet.

– Nei fatter, det var i 1978. Det var da vi kjøpte fargefjernsyn for pengene mor vant i tipping, husker du? Vi hadde vel ikke fjernkontroll på den gamle svart-hvitt-TV-en, sier Christer.– Ja, det stemmer vel det. Jeg pleide å bruke deg som fjernkontroll før det. Du var så liten og kvikk, og spratt opp av sofaen når jeg ba deg skifte kanal eller skru opp lyden, humrer Odd.

Det begynner å bli lenge siden nå. Ved inngangen til 70-tallet var Christer seks år gammel. Pappa Odd var 33 og jobbet som ekspeditør på et kjemisk-teknisk lager i Enebakkveien. Salget av oljer og bonevoks gikk så det suste, og stadig nye forsyninger strømmet på. Odd løftet 30 kilo tunge pappesker over på en manuell jekketralle og skjøv dem innover i lokalet. Deretter var det ren muskelkraft som gjaldt for å få dem opp i hyllene.

– Det handlet om å feste grepet skikkelig før jeg vippet kassene over hodet og inn på plass. Om vi mistet dem i bakken, kunne flaskene sprekke, og da ble det masse klin utover gulvet, minnes Odd. Han slet ikke mye med overvekt den gangen.

Når Christer Engelstad sammenligner med livet han selv lever i dag, er forskjellene åpenbare. Mens faren hadde et fysisk anstrengende arbeid og gikk hjemmefra til lageret hver dag, er han selv avhengig av bilen for å komme seg rundt på kundebesøkene.

– Sånn som vi lever i dag, er alt enkelt tilrettelagt, samtidig som tidsklemma gjør at du for eksempel kjører bil i stedet for å gå til butikken. Noen ganger skulle jeg ønske vi levde i et samfunn med færre fristelser, med butikker som stengte klokken syv, og der alt var stengt på søndager, sier han.
Nye matvaner.
Hjemme i skapet til kostholdsekspert Jeanette Roede står de gamle rødvinsglassene hun arvet av sin morfar. De er på størrelse med portvinsglass. For henne er de et bilde på hvor radikalt forandret nordmenns hverdag er blitt på matfronten.

Samme vei har det gått med tallerkenene vi spiser av. I 1990 var spiseflaten på en middagstallerken 16 centimeter, nå har den est ut til 19 centimeter.

– Vi tror vi spiser det samme som før, men vi gjør ikke det. Undersøkelser viser at vi forsyner oss med større porsjoner når vi spiser av større boller og tallerkener, sier Roede.Hun tror nordmenn er mer opptatt av sunt kosthold og mosjon i dag enn for 30 år siden. Men samtidig er vi omgitt av flere fristelser, og vi lever i en hektisk hverdag hvor det er lett å falle for de lettvinte løsningene. Trener vi to timer i uken, er det veldig bra, men sitter vi i ro resten av tiden, kan vi vel ikke kalle oss for aktive mennesker?

Tall fra Helsedirektoratet viser at energiinntaket hos den jevne nordmann er gått noe opp de siste årene. Men divisjonsdirektør Knut-Inge Klepp mener det er viktig ikke bare å se på summen av kaloriinnholdet, men også på sammensetningen av energikildene. For eksempel ser det ut til at sukret brus og saft gir større vektøkning, fordi det ikke gir samme metthetsfølelse som fast fødeSamtidig er han ikke i tvil om at vi spiser mer enn før.

– Vi spiser større porsjoner, og vi har fått tilgang til mat døgnet rundt på bensinstasjoner og i kiosker. Det hadde vi ikke på 70-tallet. Og det er ganske få kalorier du skal ha i deg ekstra hver dag før det blir en kilo i løpet av et år, sier Klepp.

For å gå opp én kilo må man spise 7000 kalorier mer enn man forbruker. Det tilsvarer 20 kalorier ekstra hver dag i ett år. Som igjen tilsvarer en 0,3-liters flaske sukkerholdig brus ekstra i uken.
Hverdag og fest.
Fjernsynskjøkkenet dukket opp på NRK i 1964 og påvirket nordmenns matvaner i mange år. Programlederen Ingrid Espelid Hovig var hele tiden opptatt av å sette sammen et sunt kosthold ved hjelp av rimelige råvarer.

– En tommelfingerregel i gamle dager var at man brukte to kjøttkaker til fire poteter. Nå er det snudd rundt, og man spiser fire kjøttkaker til to poteter. Når vi samtidig beveger oss mindre i hverdagen, er det ikke rart det legger seg litt ekstra på sidebeinet, sier Hovig. Hun mener en riktig tommelfingerregel for mange i dag vil være to poteter og to kjøttkaker, fordi vi har mer stillesittende hverdager.


Men selvfølgelig skal man kose seg også. – Man må jo ha festmat innimellom. På Fjernsynskjøkkenet hadde vi én gang i året besøk i studio av årets kjøkkensjef, og da ble det ikke spart på noe. Problemet nå er at mange spiser festmat hver dag.

«Jeg har ikke som mål å bli en sylfide»Christer Engelstad

Veien videre.
Menneskekroppen er et fininnstilt maskineri, og små forandringer kan gjøre store utslag på vekten. Beregninger viser at om du går fire minutter mindre hver dag i ett år, vil du legge på deg én kilo.

I 1950 var det fem ganger så mange barn som biler i Norge. I dag er det 2,5 biler pr. barn. For noen tiår siden gikk eller syklet de aller fleste barna til skolen. Nå er det vanlig å bli kjørt frem til skolegården av foreldrene.

Søndag 30. august gikk helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen ut i Aftenposten og advarte mot vektøkningen i Norge: «Vi må bli bedre til å bekjempe fedme og andre livsstilssykdommer ellers vil helsevesenet bryte sammen,» sa han, og uttrykte bekymring for diabetestall som eksploderer og at fedme rammer ett av fem barn.

Likevel skal vi være forsiktige med å forherlige alt ved samfunnet slik det var for 30-40 år siden, understreker forsker Per Egil Mjaavatn. – Den gangen fantes det mye slit som heller ikke var bra for helsen. Mye ensidig fysisk arbeid ga folk slitasjeskader. Dessuten har vi i dag både økonomi og tid til å leve et sunnere liv enn før — om vi vil.

Christer Engelstad er opptatt av helsen sin. Han synes det er frustrerende at den nye livsstilen ikke har gitt større resultater, men har ikke tenkt å gi opp. Planen er å fortsette med sunt kosthold og faste treningsdager. Før eller siden må det jo ha effekt.

Han vurderer også å innføre noen bilfrie helger og heller ta bena fatt når han skal ut og handle. – Jeg har ikke som mål å bli en sylfide eller den nye Arnold Schwarzenegger. Men det hadde vært fint å bli kvitt litt av det som sitter rundt magen. Alt jeg ønsker er et sunnere – og forhåpentlig lengre – liv.

2 kommentarer:

  1. ja sånn kan det gå.:-)

    så sies det jo at steinaldermannen stort sett lå på rompa og spiste..vel og merke så måtte han jo jakte mat..men når først en stor elg var fanget lå han og åt til det var tomt..høres ikke logisk ut at han lå på rompa..men leste det.:-)

    god søndag til deg.:-)

    SvarSlett