mandag 5. november 2012

Snart tobarnsmamma - mine tanker

Snart er jeg tobarnsmamma.
Hverdagen vil igjen forandres ganske radikalt – tror jeg.  Jeg vet jo ikke. Jeg synes det var en stor omveltning å få C. Da satt jeg noe av min frihet til side, alt måtte planlegges. Plutselig kunne vi ikke bare reise bort en helg uten barn, eller bestemme seg for å ta en tur på kino 20 minutter før filmen startet. Jeg skal riktignok innrømme at jeg av og til savner det gamle livet som singel, boende på Frogner. MEN - ville ikke byttet tilbake til det gamle livet. Nå lever jeg i en trygg, stabil boble sammen med mannen. På landet, i et stort hus. C har gitt oss så mye glede og ikke minst setter ting i livet i et nytt perspektiv. Nå er det ikke lenger karriere, mote, trening og kropp som er viktigst. Det er henne- Caroline

Snart kommer lillebror til verden. Jeg har mange ubesvarte spørsmål i hodet. Når skjer det? Skjer det fort? Om natten? Hvem skal passe på storesøster når jeg er på sykehuset? Kommer jeg til å elske lillebror like høyt som C? Hvordan kommer C til å reagere på at det kommer en lillebror? Jeg er helt sikker på at jeg kommer til å gråte når C kommer på sykehuset. Jeg kjenner tårene bare presse på allerede bare ved tanken. Vi har begynt å snakke om det, men C er jo bare 19 måneder, og skjønner jo ikke helt det med at det er en baby inni magen til mamma. C er veldig opptatt av magen til mamma, klappe magen og smøre på krem på babyen (ja jeg smører jo magen mange ganger om dagen i håp om å unngå noen form for strekkmerker)

Jeg gleder meg veldig til å treffe lillebror. Er veldig spent på hvordan han ser ut. Hvem ligner han på? Hvordan blir logistikken og hverdagen? Levering og henting i barnehagen, amming og nattevåk. Er det i det hele tatt rom for trening?

Men men - om det ikke er rom for trening, er vel ikke det det verste, skal nok alltids få gått noen turer i marka. Vi er jo veldig heldig som faktisk har greid å få to barn, så håper jeg siste ukene og fødselen går bra. Så håper vi lillebror er like frisk og rask som C.

 Vi skal nok klare komme oss igjennom hverdagen med to barn. Vi har jo hverandre, en familie rundt oss og mange gode venner


3 kommentarer:

  1. Kjenner meg såååå igjen i følelsene dine! Og selv om man vet at svaret er ja, så lurer man på om man kan elske noen så bananas en gang til:-) Jeg husker så godt når eldste min kom på sykehuset for å besøke meg og babyen, og var så snill stakkars. Og jeg har aldri vært så trist som når hun måtte dra hjem igjen, og jeg måtte være en dag til på sykehuset med babyen..

    Men så går det noen uker og plutselig er det som om ting aldri har vært annerledes:-)

    Lykke til<3

    Klem Cecilie

    SvarSlett
  2. Kjenner meg godt igjen i dine tanker. De hadde jeg mange av da jeg hadde vesle jenta mi i magen og en 4 åring som var ørlite bortskjemt både på mammas oppmerksomhet og kjærlighet:) Men det gikk overraskende bra egentlig. Min gogutt på 4 (den gang) fikk en myk overgang med ei lillesøster som mer eller mindre sov hele tiden de første 4 månedene:) Deretter "våknet" hun til liv litt etter litt...spesielt når hun fant ut hva krabbing var:) Så oppmerksomheten måtte deles litt etter litt...og stort sett gikk det bra...men man må nok regne med litt sjalusi...den kommer og går i mange år fremmover:) Nå er de snart 8 og 4 og de fungerer superbra den ene dagen og full kræsj den andre dagen:) Kos deg masse og ting går seg til etterhvert. Min erfaring er at kjærligheten vokser ettersom tiden går...jeg hadde den ikke ved første blikk til noen av mine barn...leser ofte at mødre føler dette med en gang, men det har ikke vært tilfelle for meg. MEN den kommer:) det er helt bombesikkert:)
    KOS DEG!!! Masse lykke til med mye gleder og litt megling fremmover i tid:)Mest glede:) Stor klem fra Lillan

    SvarSlett
  3. Takk for søte kommentarer. Ja jeg er helt sikker på at det går bra, men å gå fra ett barn til TO?!
    jeg skal lage et innlegg når P er kommet og jeg ser hvordan hverdagen blir:) Da har jeg nok fått svar på mange av spørsmålene.

    Men veldig godt å høre det er flere som hadde sammen tankene.

    klemmer fra meg

    SvarSlett