torsdag 24. januar 2013

Min fødsels historie 19.01.2013

Tuuusen takk for alle de fine kommentarene. Det varmet. 

Da er vi vel hjemme fra sykehuset og hverdagen er i gang. Bloggen har blitt nedprioritert, nå har det kun vært fokus på familien. 

Fredag 18.januar var jeg 2 uker over termin, og skulle dermed settes i gang. Hadde time på sykehuset kl 11. Møtte opp, sparkeprøve og ultralyd ble tatt. Alt så bra ut.  På Drammen sykehus setter de i gang 42+0.  De satte inn et saltvanns kateter i skjeden, samt kjente om det var noe åpning. Jeg hadde 2 cm.  Den lille ballongen fylles med vann, mengde avhengig av hvor moden du er, og slangen festes til innsiden av låret ditt. Jeg merker ikke at jeg hadde den i det hele tatt. Gikk helt fint å gjøre de siste innkjøpene.  Normalt sett vil du få beskjed om at den skal sitte i 24 timer. Min falt ut fredag kveld kl 19, hadde time på sykehuset for videre igangsettelse lørdag kl 11. 


Mamma og pappa var her på middag. Da ballongen falt ut, bestemte mamma seg for å sove over, i tilfelle.  Kl 23:30 gikk vi og la oss, jeg kjente ingen tegn til noe. Mannen sovnet fort, og det gjorde jeg også. 00:06 kjente jeg noe rart - det var vannet som gikk. Litt desperat tar jeg tak i mannen og ber han hente et håndkle. Det var ikke mye vann, så var ikke sikker på om det faktisk var vannet. 
En rask tlf til føden, fikk jeg beskjed om å komme inn på en kontroll. Vi bor jo bare 6 minutter unna sykehuset, og mamma var her så hun passet på storesøster. 

Det var jo bare så vidt jeg tok med bagen min, skulle jo bare på kontroll, og var sikker på at jeg kom til å bli sendt hjem igjen. Kom på sykehuset, ny sparkeprøve ble tatt, og en sjekk på at lillebror hadde det bra der inne. Ingen rier pr 00:30, så de holdt på å sende meg hjem. 

MEN - i siste liten, kjente jeg noe i korsryggen. Noe som tok bra tak- kraftige menstruasjonssmerter. 
De kom hvert 10 minutt, så kunne vel ikke kalles rier, men de bestemte da for å sjekke om det var noe åpning. Hurra 5 cm! Riene kom oftere og kl 01:15 var de litt kraftigere og kom litt hyppigere.



Jeg ble lagt inn på føden. 
Og riene kom så til de grader etterhvert. Shit, trodde jeg skulle dø på et tidspunkt. Det var lenge siden jeg hadde spist, så etterhvert gikk blodsukkeret ned og jeg lå å skalv. Klarte ikke skrive en sms en gang. Mannen fløy som en hund i line mellom sengen og gangen for å hente rød sterk saft til meg. Eneste som funket. 
Spurte om epidural, men anestesilegen hadde ingen hørt fra siden kl. 22, så de kunne ikke love noe. Hjalp ikke at jordmoren jeg hadde var helt amøbe og sa ikke et ord. Det kom noen gloser fra meg også.  Stakkars mannen satt der og kunne ikke gjøre så mye, annet enn å hjelpe meg gjennom riene.

Jeg til jordmor under en inteeens rie:"Kan du si noe"  
Jormor: Ka? Æ?Ska æ si nokke? Ka ska æ si?
Jeg: for pokker skal ikke du være til støtte????

Kl 03 var det 6 cm åpning. 
Kl 04, kom den etterlengtede legen med nålen sin! Jordmor skulle sette inn veneflonen, men klarte bomme TRE ganger. Det skal sies at mine blodårer er veldig tydelige, så var ikke der feilen nå. Tilslutt tok legen saken i egne hender! Milde jesus så sint jeg var på dette tidspunktet, og med så intense rier at jeg trodde jeg skulle stryke med. 

0430 satt epiduralen og jeg kunne endelig slappe av. De satte den såpass høyt, (7 ml/t) så jeg kunne sove litt, samt få i meg litt mat. Det var på dette tidspunktet 7 cm åpning.  Nå fikk mannen også slappet av litt. Kl 06 økte de epiduralen til 9, ettersom jeg kjente riene. 



Kl 08:00 vaktskifte!
Ny jordmor- kunne jo ikke bli verre enn hun jeg hadde hatt til nå!
 Kl 0830 var det 10 cm åpning, og da fikk jeg beskjed om å prøve å gå på do?! Det var bedre å tømme blæren naturlig enn med slange- ja ja tenkte jeg og gjorde mitt beste. Inn på do, med epidural stativet i hånden og med intense rier. Jeg trodde på dette tidspunktet at jeg skulle føde i do! Og jordmor- hun var ikke i nærheten. Mannen fikk meg opp i sengen igjen. 

Forrige gang fikk jeg ikke pressrier  det gjorde jeg heller ikke denne gangen. Så hadde ingen trang til å presse, tross 10 cm åpning. Kl 0910 mente jordmor jeg skule prøve presse, hver gang jeg kjente en rie. 5 press- gutten var ute. 0925.



Så lykkelig over at en sunn, frisk og sterk gutt er kommet til verden. Jeg var raskt på bena, og kan ikke si at jeg hadde følelsen av å ha vært gjennom en fødsel. 

Akkurat i dette øyeblikk ligger det en sovende liten Philip på brystet. Storesøster er ute og aker sammen med mannen. Vi lever i en liten lykkeboble i disse dager og nyter til det fulle. 


2 kommentarer:

  1. Gratulerer så mye :-D
    Kos dere masse... Godt å høre at fødsel gikk bra...
    Gikk bra for mindel og, min kom på termin 07.01 :P 4215g og 53 cm... :P

    SvarSlett
  2. Gratulerer!! Så bra det gikk fort og greit! Jeg ble satt igang med modningspille og at de tok vanne- og fikk den heftigste styrtfødselen på et kvarter :-P
    Kos dere masse!! :-)

    SvarSlett