mandag 28. oktober 2013

The glory of being a mum

Her kommer et ærlig innlegg på hvordan det er å være 2 barns mamma. Det er ikke alltid like rosenrødt.... selv om det er mye kos. 

Det er den mest krevende og ansvarsfulle jobben jeg noen gang har hatt. Det innebærer personalansvar, budsjettansvar, økonomiansvar, strategiplanlegging,oppfølging, gjennomføring, ad-hoc oppgaver, hands-on, support, problemløsning... noen som kjenner seg igjen?! 

Lillebror er nå 9 mnd og storesøster 2.5 år. De krever sitt, det gjør hus og hjem også. Her må kjøkken og stue gulv vaskes annen hver dag og støvsuges hver dag, klær ryddes unna, vaskes og brettes. Huset ser ut som en barnehage for 100 barn kl 1830 hver dag. Du vet nesten ikke hvor du skal sette foten. Dukkevogner, legoklosser, kjøkkenutstyr, biler, puslespill....

Mannen drar på jobb som regel kl 07 hver dag. Da våkner barna. De skal ha frokost, storesøster skal ha matpakke til barnehage frokosten, de skal vaskes, klees på, (og dette innebærer noen kamper om hva vi skal ha på oss i dag,hvordan hårfrisyre vi skal ha etc). Deretter skal storesøster leveres i barnehagen,gå eller kjøres, lillebror må være med på slep. Når storesøster er levert 0845, skal lillebror sove. At han sover på Sats kids er bare å glemme, derfor må jeg utsette treningen, for å ikke få en sutrete unge resten av dagen. Mens han sover flyr jeg som en farstott over hele huset: rer opp senger, rydder, tømmer søppel, henger opp håndklær, rydder kjøkken og spiser litt frokost selv+ kanskje setter i gang et prosjekt i huset, vasket litt klær, gulv o.l. Mangler ikke på oppgaver.

Deretter blir det kanskje en tur på Sats, slik at mor får trent litt ( så unngår jeg sitte som 40 åring med rumpa på knærne knis knis)

Så var det lillebror som skulle ha mat, smøre brødskiver, og mate han. Bleieskift! Når det er gjort, vil han gjerne leke litt på gulvet, uten at storesøster ligger over han. Men det er fint om mamma kan ligge der og stimulere han litt. Kjedelig å ligge alene.....

Sovetid for lillebror (økt nr 2) kl 13. Han må trilles i søvn. Skal iallefall ikke gjøre det lett for mamma'n sin. Det er KUN vognen som gjelder når det kommer til søvn på dagen. Når lillebror endelig sover, (og for all del,vognen må ikke beveges når han først sover, eller stoppes om jeg velger en trilletur - for da våkner han) da har jeg litt egentid:  planlegge middag/ forberede middag, spise lunch, kanskje lese avisen, sjekke instagram, ta noen telefoner, være sosial eller ta en ryddeskau i et av mange klesskap/loft/kjeller. 

Dersom jeg velger å trilletur, i håp om å rekke innom noen butikker/fikse et par småting, må det gjøres i lillebror sin våkentid. Det går på samvittigheten min, da jeg mener må gutter på 9 mnd får mer utbytte å ligge på gulvet å leke enn å være med mamma på butikker. 

kl 15 er det tid for henting i av storesøster, være litt ute i barnehagen å leke, før vi triller hjem til middagslaging. Alltid til tjeneste!!

På vei hjem kan vi gjerne ha noen trassutbrudd: fordi vi den dagen skulle vi ikke kjøre bil, men gå. Hun skulle bære sekken selv, jeg måtte for all del ikke legge den under vognen eller hun skulle jo ikke ha på dressen men jakken. Just love the glory of being a mum... jeg teller sakte til 10 i håp om at jeg ikke skal forlate storesøster alene i barnehagen

Så kommer den herlige ettermiddagskosen: storesøster er litt sigen etter en dag i barnehagen, lillebror henger bokstavlig talt i boksebenet mitt for å ikke bli løpt ned av storesøster og middagen skal lages. Mannen kommer hjem kl 17. Da skal alle ha mat..
Strofer som "jeg liker ikke"," jeg er mett" ( spist 2 skruer med pasta), "jeg vil ikka ha" dukker gjerne opp. Jeg teller sakte til 10.... lillebror får sin mat og avslutter med en kornmo- og igjen, gulvet ser ikke ut. Frem med støvsugeren. 

Hvor ble det av meg oppi alt dette? Hvor ble det av tiden til å ta massasje, fikse hår og negler, kjøpe noen glossy blader og nyte med en kopp varm te?! Hvor ble det av tiden til å se favoritt programmet på TV? Møte venninner ute på et glass vin?!  Lese en god bok i fred og ro. Jeg har gitt opp og prøve. Jeg har innsett at jeg ikke er første pri lengre. Det er ikke lengre jeg som er i fokus, det er barna. Hver gang jeg er ute å handler er det som regel til barna. Før jeg fikk barn var det kun shopping til meg. Jo da, jeg unner meg selv nye klær, det er bare en brøkdel av hva det var før.  Nå blir det basis plagg, funksjonelle plagg forenlig med henting av barn i barnehage. Som tåler litt grøtrester og klissete fingre. Høye heler tar jeg på meg hver gang muligheten byr seg, men joggesko/flate sko er hverdagskoene...

Etter middag er det litt leketid. Rydde av bord/gå over kjøkken. Så vips er det leggetid for de minste. Inn i dusjen. En evig kamp de gangene håret skal vaskes, gjøre selv! Shampo i øynene,halve balsamen er helt utover dusjgulevet, eller den dyre fine såpen er brukt som såpeskum. I det jeg skrur av dusjen hyler storesøster "dusje meeeeer, vil ikke uuuuut", mens mannen desperat prøver å ta på lillebror pysj som ligger i bue på stellematten. Han skjønner hva som skjer og er samtidig ganske trøtt. 

kl 1945- begge i pysj. Litt kveldsmat venter: grøt, yoghurt og melk. Storesøster drøøøyer tiden det hun kan. Kommer på de underligste ting: må klippe negler, må ha på neglelakk, må rydde rommet. Jeg teller til 10 igjen, såååå klar for å få begge i seng til kl 19. 
Lillebror er ferdig spist, pusser tenner og rett i seng. Jo da litt motstand gjør han i det han legges ned og blir sunget til, men det gråten forsvinner fort i det han fort er i drømmeland. 

Storesøster skal pusse tenner selv! Helt selv! gjøre alt selv! Jeg teller til 10.... 
med noen tomme trusler om karius og baktus får jeg iallefall lov å pusse over tennene.
Så skal det leses for, 1 valgfri bok. Hun sitter helt stille i sengen og lytter. Så skal det synges for... 
-Natta-

stille i huset... nå barna" ryddes bort". Litt voksentid. Mannen skal jobbe litt, jeg kan gjøre hva jeg vil, bare meg. Ingen som hyler maaaamaaaa forhåpentligvis ikke før kl 07 imorgen tidlig.

Det å være mamma er den beste jobben jeg har hatt, men fy så slitsomt til tider. Jeg skal ærlig si at jeg føler meg gjennomslitt til tider. Som et barns mor må jeg ha hatt enormt mye med tid?! Nå er jeg i permisjon, hvordan skal det gå når jeg begynner å jobbe 100% ?! Heldigvs ikke med det første. Jeg kan jo si med hånden på hjerte at jeg har høye krav til meg selv og liker effektivitet. Hadde kanskje hjulpet om jeg ga slipp på noe?! 

Noen som kjenner seg igjen?!  Jeg ville ikke byttet med noen.  Jeg vet jeg er heldig: 2 friske livsglade barn, som sover godt på natten, spiser som de skal, aktive men rolige.

 Av og til lurer jeg bare på når jeg er ferdig med tjenesten... her er det service 24/7 til mann og barn.
Plutselig skjønte jeg hvorfor mamma dro en uke til syden uten mann og barn da vi var små...avkobling fra alt!

Snart noen dager til London med mannen: da skal jeg nyyyyte all servicen jeg kan få. 

Da er det straks trening på meg... 

***

 

 

4 kommentarer:

  1. Puh! Mye gjenkjennelig her ja. Med to små som ikke er så små lenger, 10 og 13 har jeg vært der du er men nå som barna er større er det travelt på en annen måte og med andre utfordringer. Å være småbarnsforeldre ER slitsomt. Veldig slitsomt, og det ER mye mye mindre tid til en selv. Det er umulig vil jeg si å forberede seg på hvordan det blir før du står midt i det. Når du er som værst sliten om kvelden, eller når yoghurten har gått i gulvet osv osv så tenk på det du selv sier: hvor ufattelig heldig du og vi er som har to friske barn, en familiesituasjon (ikke alenemor), bor i verdens rikeste land (iallefall nesten). Det er mange, mange - både fjernt og nær som ville gitt hva som helst for å bytte. Som har syke barn, døende barn, ikke har barn.... Det ER faktisk viktig å tenke på. Vi blir litt "lurt" av lykke-samfunnet, jaget på det perfekte rundt oss. Og tror virkelig at hverdagen skal være en dans på roser med picture perfect barn og hjem og oss selv som nytrente, nyforelskede osv osv. Ta en titt på diverse "anti-rosamammablogger" så får du de morsomme realitycheckene vi av og til trenger. Vi er kjempeheldigsliten, tross alt:))
    Så, nyt de små og deilige "lommene" med tid bare for deg selv og mannen din. Og vær et team, ikke fall for fristelsen det er å gå i "martyr-fella" - hvem er mest sliten osv. Det er de som ikke klarer å holde sammen. Plutselig er barna store:))
    Beste hilsen fra Cecilie

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei Cecilie:)
      takk for hyggelig kommentar, Tiden går så alt for fort, så jeg prøver å nyte mens jeg kan. Det hjelper riktignok å legge seg før kl 22 hver kveld... min tid kommer tilbake - engang:)
      Ganske enig i den perfect world teorien din. Leser man mange blogger, er det vel bare en brøkdel av hverdagen de blogger om.

      Så ja - vi er veldig heldige som har friske barn, og ende er sammen med mannen.

      God klem fra meg

      Slett
  2. Jeg kjenner meg sååå igjen! Til tross for større aldersforskjell på mine, noe som letter litt da femåringen er veldig selvgående på mange ting, så er det heftig til tider. Så heftig ble det for meg at jeg nå er sykemeldt, og utslitt! Har jobbet 80% etter jeg begynte å jobbe igjen, og sitter nå med halv sykemelding. Så sånn gikk det for min del. Sleit meg ut med barn, jobb som det var altformye jobb på 80% stilling, hus, hjem og mann. Det ble for mye rett og slett.
    Så mitt råd når du skal begynne å jobbe igjen er; velg ut hva som er viktigst for DEG og lev deretter. Jeg har måttet skru om i hodet litt, ikke vektlegge alt like mye og ikke være opptatt av å tilfredsstille de rundt deg.
    Ta pustepauser når du trenger deg, ikke når det passer andre. Skaff barnevakt, la husarbeidet seile og senk kravene!! Til alt egentlig... Jeg har nå daglig en liten dupp på sofaen før stort og smått inntar heimen etter bhg og jobb og DET er gull. Det var det jeg trengte!
    Lykke til etterhvert når jobben begynner igjen. Det blir en helt ny hverdag, men vær flinke til å dele på oppgavene. Det er helt nødvendig!

    Klem Camilla :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Endelig litt tid til å svare ( lørdag kveld!)
      Huff sykemeldt ja, det var jo ikke noe særlig, men skjønner så innmari godt at man ikke strekker til på alle punkter.Skal ta dine råd med meg, når jeg begynner å jobbe. Heldigvis bare 50 % fra januar, så får jeg se.

      Ta vare på deg selv nå.
      klemmer fra meg

      Slett